|
PROSJEKT ROTTEJOMFRUEN
Prosjektbeskrivelse, StøpeSkien v. Helle Riis
Utgangspunkt
I 2006 er det hundre år siden Henrik Ibsen døde, noe som vil markeres stort nasjonalt. Henrik Ibsen bodde sine 15 første år i Skien. Her gjorde han ’livsviktige’ erfaringer som senere ble nedfelt i dramatikk som spilles over hele verden. Da lille Henrik bodde på Venstøp i Skien, måtte han bo på loftet, nesten alene. I den andre enden av loftet bodde faster Plough som med stor sannsynlighet er modellen for rolleskikkelsen Rottejomruen i stykket Lille Eyolf.
Med dette prosjektet vil vi i samarbeid med kunstneren Marit Bente Norheim lage et skulptur-klatre-stativ for barn og unge, utformet som en Rottejomfru. En slik figur vil vekke nysgjerrighet hos barn og unge. Dette rare mennesket med rotteaktige egenskaper som drar rundt fra hus til hus og spør om de har noe som ”nager og gnager”. Det er noe fascinerende og skremmende på en gang.
Bakgrunn
StøpeSkien har som mål å gjøre Henrik Ibsens liv og diktning mer tilgjengelig for barn og unge. Gjennom en bevisst og kvalitetsorientert formidling vil man på sikt oppnå at barn og unge får både kunnskap om dikterens liv og ikke minst verker. StøpeSkien har tro på at en av de viktigste læringsstrategier er gjennom aktivisering og personlig deltagelse. Særlig har vi erfaring med at estetiske læringsprosesser stimulerer både refleksjons- og handlingsevnen hos barna. Konsekvensen kan være naturlig kunst og kulturinteresse hos de unge. En spennende måte å gjøre dette på er å la elevene i skolen få et direkte møte med kunstneren, som setter i gang en prosess med elevene. En prosess som er like viktig som produktet, selve utsmykningen.
Prosjektet
StøpeSkien/Kulturavdelingen har som mål å få laget en skulptur av Ibsens rollefigur Rottejomfruen. Vi ønsket oss et samarbeid med en kunstner som uttrykker seg i skjæringspunktet mellom det figurative og non-figurative, og som er vant til å arbeide i ’størrelse XL’. Kunstneren Marit Benthe Norheim fra Skien, bosatt i Danmark ble forespeilet oppdraget og tente på prosjektet. Det hører med til historien at hun har gjort et lignende prosjekt i Sæby i Danmark, hvor hun laget en nesten 7 m høy gallionsfigur av ’Fruen fra Havet’ som Ibsen skrev mens han var der.
For at skulpturen skal appellere til barn i størst mulig grad er det viktig at sansene blir aktivert. Berøring er en viktig sans mht til skulpturer. For barn er det å berøre helt naturlig, noe de gjør automatisk. Som oftest er det sånn at kunstverk bare er til å se-og-ikke-røre. Med et ’skulptur-klatre-stativ’ gir vi barn og unge mulighet til å gjøre det som er viktig for dem, nemlig å ta på, røre ved, og klatre på. Eksempelvis kan man klatre opp rottejomfruens rygg/kjole for så å skli ned igjennom hennes kropp, og komme ut mellom føttene.
Hvorfor Rottejomfruen?
Rottejomfruen er en skikkelse som både fascinerer og skremmer på en gang. I Ibsens drama er hun en gammel dame med rotteaktige trekk som går fra hus til hus og spør om det er noe ‘som nager og gnager her’. Det siktes til rottene, men Ibsen spør også indirekte om det er noe som nager og gnager i menneskene. Skikkelsen og stykket er tragisk, men på samme måte som folkeeventyrene kan virke rå og brutale har de samtidig noe som appellerer til oss. Vi vil ha eventyrene slik, vi vil ikke bli spart for noe, og det vil heller ikke barna. Og det er ganske ufarlig, for det ligger en egen beskyttelsesmekanisme i litteratur og fortellertradisjon. Beskyttelsen ligger i at råskapen er foredlet gjennom kunstneriske uttrykk. Det er ikke slik at det grusomme skjer oss - eller er en del av oss, men vi hører, leser og ser det kun visualisert for vårt indre øye. Den gamle mesteren Aristoteles, som også Ibsen nok hadde lest, sa at menneskene oppsøkte tragedier for å oppnå en renselse, katharsis. Ved å se tragisk teater lever publikum seg inn i konflikten, og går løftet ut som menneske.
På en måte kan man si at Rottejomfruen også ville ”rense”, og fri menneskene fra det som var vondt. Ved å klatre eller bestige Rottejomfruen kan vi se på det som en symbolsk handling hvor barn og unge legger fra seg det som nager og gnager. Når de sklir ned og av, så kan vi tenke oss at de har lagt igjen ’det nagende og gnagende’.
Ved å reise et monument over Rottejomfruen, som barna selv har medvirket til gjennom tematisk arbeid, vil de få et nært forhold til kunstverket. Det hele er egentlig en lang skapelsesprosess, fordi det ut fra et kunstverk skapes et nytt. Fra ord til leire på et vis, eller fra et drama til skulptur.
Plassering
Skulpturen blir visuelt slående i sin utforming, og plasseringen er derfor av vesentlig betydning. Skulpturen er tenkt i nærheten av det våte element, og hva er vel mer passende enn Bakkestranda hvor barn og voksne ferdes både sommer og vinter. Stedet er også riktig mht at Rottejomfruen i Ibsens skuespill er knyttet til vannet, det er der hun drukner ’gnagerne’. Bakkestranda har blitt en yndet sted for tur, bading og rekreasjon, og vi tror en storslått skulptur, godt synlig fra vannet ville være med å gi stedet et særpreg.
Hvorfor utsmykning for barn og unge?
Møte med en kunstner vil gi elevene et tettere forhold til kunstverket
En skulptur for barna i det offentlige rom vil kunne bli et symbol og et varemerke for byen de vokser opp i.
En skulptur for barna vil kunne være med på å skape identitet og tilhørighet til nærmiljøet.
En skulptur som er laget på barns premisser vil kunne fange oppmerksomheten, stimulere fantasien og ikke minst vekke nysgjerrigheten for Ibsen og hans dramaer på sikt.
Samarbeid
Kunst og kulturinstitusjoner spiller en sentral rolle i samarbeidet. Pedagoger, lærere, kulturformidlere og kunstnere vil bli presentert for ideen i kunstverket av kunstneren selv. Deretter vil det legges til rette for ulike prosjekter over tema fra skuespillet, hva er det som ’nager og gnager i oss’? samt beslektede temaer. Det vil bli lagt opp til utstillinger, verksteder, teater og foredrag for alle aldersgrupper, men først og fremst barn og unge.
Erfaringer kan utveksles over internett. Vi har vår egen hjemmeside; www.rottejomfruen.no
Vi vil også lage en forbindelse til den danske Ibsenby, Sæby, hvor M.B. Norheim har laget Fruen fra Havet. Kanskje kan klasser dra på skoletur til hverandres byer. Mange vil kunne ha glede av skulpturen, historien og dramaet for fremtiden.
Skulptur-klatre-stativet vil kunne inngå i en fremtidig Ibsenformidling til barn og unge både lokalt og regionalt, slik de andre Ibsen-severdighetene gjør.
Opplevelse og læring i andre arenaer:
Teater Ibsen, eksempelvis forestillingen Rotte på loftet og teatersport for de eldste.
Biblioteket, hjelp med støttelitteratur for beslektede temaer, utstillinger i Barnas Foaje fra skolene m.m.
Fremdriftsplan:
2003 – Modell i målestokk 1:25 ble utviklet, tema presentert for alle parter
2004 – Modell i målestokk 1:4 ble utarbeidet, ide og tenkning rundt skulpturen, påmelding til prosjektet,
organisering av skolearbeidet, samarbeidspartnere
2005 – Kunstner arbeider med den endelige skulpturen, både i Dk og Norge ,
2318 elever lager øyne i samarbeid m. Porsgrunds Porselænsfabrik og Gita Norheim.
2006 - Prosjektet munner ut i utstillinger, teaterforestillinger og dans med høydepunktet på selveste
Henrik Ibsens fødselsdag - 20. MARS - AVDUKING AV ROTTEJOMFRUEN
Organisering
Det overordnede ansvar for prosjektet ligger hos Skien Kommune og StøpeSkien. For gjennomføring av prosjektet er det nedsatt en arbeidsgruppe som består av representanter fra de ulike instansene.
|
|
|
